Sammen skal vi ta Trysil ut av krisen og fremover.

Posted on

Regjeringen presenterte fase 3 i koronatiltakene i pressekonferanse 29. mai, hvor bl.a. revidert nasjonalbudsjett (Proposisjon 127 S) ble fremlagt.

Regjeringens strategi for koronatiltakene i denne tredje fasen, er å forlenge kompensasjonsordningen for nærlingslivet, men trappe gradvis ned i juli og august. Dette er Norges vei ut av krisen.

“Sammen skal vi ta Norge ut av krisen og fremover.”

På lokalt nivå mener vi at vi like gjerne kan adoptere dette og si:

“Sammen skal vi ta Trysil ut av krisen og fremover.”

Vi mener derfor at med dette er tiden inne for å vende blikket i større grad mot oss selv igjen og se mer på hvordan vi, dvs. Trysil kommune gradvis igjen kan fokuserer på sin samfunns- og næringsutviklerrolle, og ikke bare akutt og helt nødvendig krisehåndtering som har vært fokus de siste 2 ½ månedene.  

Nye tiltak fra Regjeringen innføres nå først og fremst med de overordnede målene:

  • å styrke vekst og vekstevne,
  • få permitterte og arbeidsledige i jobb,
  • legge til rette for at det lønner seg å satse og ansette og vokse.

Kort og godt: legge til rette for at de mange som jobber i berørte private næringer, kan komme tilbake til en jobb i privat sektor. 

Dette må Trysil Kommune respondere på. For Trysil kommune innebærer dette at vi nå ikke bruker for mye tid og energi på tilpasninger av kompensasjonsordninger. De vil uansett aldri ble fullstendig dekkende for alle behovene vi har i Trysil.

Det viktigste nå er å komme videre. Vi skal forholde oss til en nedtrapping og å redusere selve behovet for kompensasjonsordninger, og vi skal begynne det langsiktige arbeidet med å legge til rette for næringsutvikling igjen dvs. “ta Trysil ut av krisen og fremover.”

I formannskapsmøte 26/5, ble vi utfordret av ordføreren helt konkret på innspill til ny grønn omstillingspakke, som var varslet fra Regjeringen. Innspillene skulle brukes til det neste korona-brevet fra ordføreren. Dette innlegget er i stor grad basert på vårt innspill til ordføreren.

Den nye, grønne omstillingspakken er i betydelig grad forskningsrettet og ikke satt sammen som direkte tiltak innrettet mot næringslivet. Det er derfor vanskelig å finne noe som dekker utfordringer og behov i Trysil direkte. Likevel ser vi at pakken forsterker noen ordninger som er aktuelle. Særlig Klimasats bør være aktuell for Trysil kommune å bruke aktivt, for å utløse flere klimatiltak i kommunen.

Vi Trysil Høyre har programfestet flere tiltak som kommunen kan, og bør bidra med i en grønn omstilling:

  • kommunen bør lage en klimastrategi med konkrete tiltak, som oppdateres årlig, f.eks. som del av kommuneplanens handlingsdel. Her kan det også være karbonbudsjetter som måler og viser aktivitetsdata knyttet til klimagassutslipp i kommunen.
  • kommunen bør også kartlegge omfanget av det lokale klimatilpasningsbehovet.

I sin utfordring til formannskapet, stilte ordførerens det helt konkret spørsmålet:

“Hvordan kan vi definere hovedretninger for omstilling og utvikling i Trysils næringsliv.” (vår understrekning). Så pekte han på fem områder, som vi i utgangspunktet oppfattet som eksempler (Formannskapet gav, slik vi oppfattet, ingen bifall eller tilslutning til disse punktene som sådan):

  • Sentrumsutvikling
  • Helårlig reiseliv
  • Grønne trebaserte næringer
  • Digitalisering
  • Innovasjon

Det kan tenkes at ordføreren egentlig mente “Hva” når han skrev “Hvordan”, dvs. at det var definisjonen på hovedretninger for omstilling og utvikling i Trysils næringsliv han var ute etter, og ikke prosessen for hvordan vi kommer frem til en slik definisjon. 

Vi mener at å gi svar på et slikt spørsmål, først og fremst hører til som en del av den kommunale planprosessen, dvs. kommuneplanens langsiktige del og næringsplanen. Også sentrumsplanen og reiselivsstrategien vil være relevante. Dette er et stort spørsmål, som fortjener og krever den grundighet og ikke minst involvering som hører til i kommunale planprosesser. 

I ordførerens spørsmålsstilling settes omstilling som et premiss. Omstillingsbegrepet er ikke definert, og behovet ikke avklart. Vi synes derfor det er vanskelig å gå inn i en diskusjon om samfunns- og næringsutvikling med et slik premiss. Dette er ytterligere en grunn for at hovedretninger for utvikling (og eventuelt omstilling) i Trysils næringsliv, først og fremst hører hjemme i en godt forankret planprosess som omfatter både kommuneplanens samfunnsdel og ikke minst næringsplanen. Her er det selvsagt helt nødvendig med bred involvering fra næringslivet selv og en forsvarlig politisk prosess.

Som forbilledlig eksempel på grundighet, faglighet og involvering, kan vi løfte frem prosessen rundt etableringen av den gjeldende næringsplan for Trysil kommune. Vi har store forventninger til revidering av denne næringsplanen.

Dersom vi omformulerer ordførerens spørsmål noe, til “Hva kan vi definere som hovedretninger for omstilling og utvikling i Trysils næringsliv”, foregriper vi en slik planprosess. Selv om formannskapet ikke har behandlet eller bifalt ordførerens eksempel på hovedretninger for næringsutvikling, har vi erfart at ordføreren utad har etterlatt et inntrykk av at formannskapet har tatt godt i mot forslaget. Rent formelt kan det diskuteres.

Det viktigste er likevel at listen peker ut en lenge etterlengtet prioritering fra kommunen og en retning for næringslivet, etter den usikkerhet som omstillingsbegrepet har skapt tidligere. I stedet for å utfordre listen som sådan, eller hvordan den har blitt til. legger vi den til grunn som overskrifter til prioritering, og bruker heller tiden på å drøfte innholdet i hvert av punktene:

Sentrumsutvikling

  • Svært mye av næringslivet i Innbygda (sentrum) er besøksnæringer, dvs. næringer som er avhengige av at kunden rent fysisk kommer til bedriften og handler. Dette gjelder all handelsnæring, kafé, restaurant, barer og hotell. 
  • Nøkkelen til utvikling av næringslivet i sentrum ligger derfor i å gjøre det attraktivt for flest mulig å oppholde seg her. Det handler om både et tilstrekkelig antall boliger i sentrum, og reiseanledninger og infrastruktur for besøkende. Den “lavest hengende frukten” i så måte, er sykkelturistene. Vi må sørge for at sentrum er attraktiv for disse, og at det finnes en infrastruktur som legger til rette for syklister å komme til og fra.
  • Turistsenteret og sentrum må knyttes tettere sammen på flere måter: biler må ha parkering, vegsystemet må ha kapasitet, gode pendelbuss-løsninger (hop-on, hop-off), sykkelstier med egen kryssing over elva, evt. også sykkelheis opp til turistsenteret. Et grønt tiltak kan være å bruke utslippsfrie busser, kanskje med en fremtidig utvikling mot autonome (førerløse) busser. 
  • Det må lages en egen handlingsplan for sentrum så snart områdeplanen er ferdig. Kommunen har en viktig rolle i en slik handlingsplan, og den må ha områdeplanen som grunnlag og vil virke til å konkretisere områdeplanen med tiltak.
  • Sentrumsprosjektet i regi av næringsaktørene må få sin søknad innvilget slik at prosjektet kommer i gang.
  • Det må lages en tydelig visjon for sentrum som kommunen, næringsdrivende og investorer kan samles om, og som gir en stabil og forutsigbar retning fremover.

Helårlig reiseliv

  • Tilrettelegging i sentrum for et helårlig reiseliv er et vesentlig bidrag. 
  • Sykkel er en stor reiseanledning til Trysil og gir et godt grunnlag for vekst og muligheter for en bredde i reiselivsbedrifter og ringvirkninger i mange andre bransjer, ikke minst gjennom forlenging av oppholdsperioder og styrking av lavsesong.
  • Sykkelsatsningen går inn i en ny utbygningsfase. Samtidig mangler vi muligheter i virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge, fylkeskommunen). I tillegg har vi nå et næringsliv med store økonomiske utfordringer. Sykkelsatsningen er på mange måter et fellesgode som i seg selv ikke gir direkte avkastning. Lovverket står også i veien for en direkte avkastning. Gevinsten ligger i store ringvirkninger på sysselsetting og verdiskapning. Finansieringsmulighetene til neste fase i sykkelsatningen er begrenset, og kommunen bør derfor bidra til denne satsningen. Økningen på næringsfondet kan gi kommunen muligheten til å prioritere dette. OPPDATERING: Fylkeskommunen har nettopp varslet 1 million i støtte til sykkelsatsningen i Trysil. Dette er veldig bra, og en dugnad som Trysil kommune bør være med på.

Grønne trebaserte næringer

  • For oss er begrepet “grønn” bransjenøytralt, dvs. en næring som først og fremst er bærekraftig og klimanøytral, uavhengig av bransje. En tre-basert næring er ikke uten videre grønn, men har de samme utfordringer som andre næringer i så måte, selv om råstoffet er fornybart (skog).
  • Aktivt skogbruk er en viktig bidragsyter til CO2-binding, og den del av klimaløsningen. Grønn omstilling handler egentlig ikke så mye om skognæringen i seg selv, men om hva hver enkelt av oss faktisk forbruker. Det viktige her er at vi dreier forbruket og etterspørselen til produkter og løsninger basert på skogsvirke, til erstatning for fossilt forbruk.
  • Dersom man skal stimulere en trebasert verdikjede for å få både klimaeffekt og avhjelpe økonomisk krise, er det å bidra til høyest mulig forbruk av tre, f.eks. å bygge mest mulig i tre. Kommunen har allerede et vedtak om å bygge mest mulig i tre.
  • Som en forsinket virkning av korona-krisen, fryktes det nå avsetnings- og prismessige utfordringer på skogsvirke fremover høst og vinter. Dette er uheldig både for aktivitet og sysselsetting, og rammer også privatskogbruket og økonomien til tryslinger som helt eller delvis lever av skogbruket. Her kan det ligge en korona-effekt og venter, og som vi må være oppmerksom på.
  • Vi ser det som lite aktuelt med nyetablering av råvareforbrukende trefordelingsindustri i Trysil, utover det som allerede er godt etablert gjennom Moelven Trysil. Alt sagtømmer som produseres i Trysil og Engerdal, foredles allerede her. Det er helt avgjørende for skogbruksnæringen at vi bidrar til å ta vare på denne industrien. 
  • Vi ser akkurat dette punktet som utfordrende og noe uklart i listen over hovedretninger for omstilling og utvikling i Trysils næringsliv, og foreslår at den omdefineres til å handle mer om rollen aktiv skogbruk og etterspørsel etter skogsvirke til alle formål har for CO2-lagring. Skog som brukes, vokser og skjøttes, binder CO2 og bidrar også til å redusere fossilt forbruk.
  • Vi har allerede avsatt virkemidler på kommunens kraftfond til trebaserte industriformål. En generell styrking av næringsfond kan bidra til å styrke dette ytterligere. Til grønn omstilling vil helt andre virkemidler gjelde. Her kan det være aktuelt med ny satsning på miljøfyrtårn-merking for både kommunen selv og bedrifter i Trysil.

Digitalisering

  • Dette er et interessant område som ikke kun er aktuelt og relevant for næringslivet i Trysil, men også for kommunen. Digitalisering handler om mye mer enn websider og nettbutikk for næringslivet, eller om å “sette strøm på skjemaene” i en kommune. For næringslivet kan det dreie seg både om interne prosesser og tilrettelegging for effektivisering av produksjon eller ressursbruk, tilgang til kompetansenettverk i bedriften, og det kan omfatte utvikling av selve produktene og kundeopplevelsen. For en kommune kan det dreie seg om prosesseffektivisering, kommunikasjon og kontakt med innbyggerne, omsorgsteknologi, ressurseffektivisering osv. 
  • Næringsavdelingen har allerede et godt utgangspunkt i nettverkene mot Klosser (tidl. Hedmark Kunnskapspark) og Innovasjon Norge. Disse, sammen med kommunens “Start i Trysil”, kan brukes for målrettede tiltak for å hjelpe bedrifter med digitalisering på forskjellige nivåer. 

Innovasjon

  • Med unntak av digitalisering, som er beskrevet over, ser vi ikke at det er særskilte behov for å tilpasse virkemiddelapparatet her. Det finnes allerede gode virkemidler for innovasjon generelt, som styrkes ytterligere gjennom Regjeringens proposisjon til Stortinget.
  • Som ett av punktene under hovedretninger for omstilling og utvikling i Trysils næringsliv, er det likevel viktig og relevant. Det er behov for innovasjon i Trysils næringsliv, og kanskje er det behov for å dyrke frem en innovasjonskultur. Det er kanskje ikke så mye virkemidlene som mangler, men en kultur og et innovasjonsmiljø for å utnytte disse. 

Utover dette, har vi noen kommentarer til revidert nasjonalbudsjett:

Regjeringen gir 4 mrd. ekstra til bygg og vedlikeholdsprosjekter. Det er bra og vil virke aktivitetsfremmende. Men dersom midlene skal kanaliseres gjennom offentlige (kommunale) anskaffelser, er det en utfordring å målrette disse som aktivitetsfremmende virkemiddel i arbeidsmarkedet innenfor egen kommune, pga. lovverket.

Kompensasjonsordningene for reiselivsnæringen må forlenges ut over august. Reiselivsnæringen i Trysil vi ha utfordringer helt til neste vintersesong starter igjen. Selv om økt etterspørsel fra norske turister i sommer kan kompensere noe, er det fortsatt viktig for Trysil å ha fokus på kompensasjonsordninger som er virkningsfulle og målrettede mot sesongbedrifter og de sesongsvingningene vi ser i Trysil.

Regjeringen foreslår flere tiltak for lærlinger, men få tiltak for å stimulere til læreplasser og nye lærefag i privat sektor. Med vår erfaring fra læreplassgarantien i Trysil, bør det gis egne tilskudd til kommunene som vil innføre eller videreføre en slik ordning.

Blant tiltakene er tiltak for inkludering og integrering. Hvordan slår dette ut for Trysil kommunes evne til styrking av norskopplæring gjennom denne proposisjonen? Norskopplæring er en viktig forutsetning for å komme inn på arbeidsmarkedet. 

Det er et eget anmodningsvedtak om sårbare barn og unge. Hvordan slår dette i praksis ut for Trysil? Hvilke tiltak blir utløst her?

Det er å forvente at Trysil får en stor andel av de 600 mill ekstra som avsettes til kommunale næringsfond, ut fra kriteriene som er angitt i proposisjonen. Vi har tidligere beskrevet noen mulige formål i Trysil som kan finansieres fra et økt næringsfond. 

Vi ser det som en utfordring at kommunene gjennom lov om offentlig anskaffelser i denne situasjonen, ikke kan rette midlene til vedlikehold og rehabilitering: inn mot arbeidsmarkedet i egen kommune. Det er derfor viktig at anbud deles opp i mindre deler slik at lokalt næringsliv i Trysil i større grad har muligheter for å gi tilbud. 

Regjeringen nevner blant annet kirkelig fellesråds ansvarsområde for dette tiltaket. I Trysil er det en stor kirkelig eiendomsmasse (7 kirker), og som har et vedlikeholdsetterslep. Det er også et etterslep i brannsikring. Det er verd å vurdere å forsere investeringsbudsjettet til Trysil kirkelig fellesråd i forbindelse med denne pakken.

Etterord

Noe redigert og forkortet, er dette Trysil Høyres innspill på den utfordringen ordføreren gav formannskapet, nemlig innspill til Regjeringens presentasjon av revidert nasjonalbudsjett og koronatiltak 29.5. Vi fikk frist til 2.6. kl 12:00 med å gi dette innspillet. Det vil si at all lesing, informasjonsinnhenting, interne gruppemøter og ikke minst å skrive, foregikk i pinsehelgen. Som politisk prosess er dette uheldig, da formannskapet som kollegium ikke er gitt anledning til å diskutere Trysil kommunes reaksjon på revidert nasjonalbudsjett i fellesskap. Likevel har vi tatt den utfordringen som ble gitt, og gitt vårt svar innenfor de rammene som politisk ledelse gav oss, i håp om å kunne begynne å jobbe sammen som politikere og kollegium om å bygge Trysilsamfunnet:


Sammen skal vi ta Trysil ut av krisen og fremover.

3 thoughts on “Sammen skal vi ta Trysil ut av krisen og fremover.”

  1. Du sier at Tusistsenteret og sentrum må knyttes tettere sammen, dette er jeg selvfølgelig ikke uenig i, men kommunen, politikere, Destinasjon Trysil og andre må ikke glemme at pr. dags dato er det like mye turister/hytteeiere i Fageråsen, (nordsida) som på Turistsenteret (sørsida) sommer som vinter.
    Så da må det bli slik:

    «Sørsida- og Nordsida av fjellet må knyttes tettere sammen med sentrum på flere måter: biler må ha parkering, vegsystemet må ha kapasitet, gode pendelbuss-løsninger (hop-on, hop-off), sykkelstier med egen kryssing over elva, evt. også sykkelheis opp til turistsenteret. Et grønt tiltak kan være å bruke utslippsfrie busser, kanskje med en fremtidig utvikling mot autonome (førerløse) busser»

    1. Helt enig, Anne Marit. Som det kanskje er nevnt i innlegget, fikk vi uforsvarlig kort tid på å gi innspill til ordføreren, og det kan ha glippet på enkelte ting i så måte. Hovedpoenget er likevel at sentrum må knyttes tettere opp mot der turistene er. Det gjelder selvsagt begge sider av fjellet. Flere snakker om gondol. Men en fordel med buss-løsninger (autonome eller med sjåfør), er at de er fleksible, OG får med seg begge sider av fjellet.

  2. Jeg har lest utkastet med planer for å skape vekst i Trysil. Det var interessant. Tillater meg å komme med noen kommentarer. For det første dreide alt seg om Innbygda og de umiddelbare nærområdene. Hva med vekst i distriktene? Det er imponerende hva Trysil har fått til med satsing på sykkel. Det er investert mye penger i tilrettelegging. Ikke alle ønsker å være del av det hektiske sykkellivet i fjellet og rundt sentrum. Mange vil sykle i stillhet i urørt natur. Trysil er allerede svært godt tilrettelagt for slik sykling med kilometer på kilometer med svært gode skogsbilveier. Utfordringen er at flere og flere veier stenges med bommer. Selv kommunale skoger er ikke tilgjengelige. Dette stenger også mange ute fra bærplukking om høsten. (Et annet enkelt satsingsområde). Veiene er gode og bygget for å tåle tung transport. Sykling må utgjøre svært lite slitasje. Det vil nok bli snakk om noe parkering. Ikke alle er like mobile og vil trenge en kombinasjon av sykkel og bil.

Comments are closed.