Eiendomsskatt

Posted on

Trysil Høyre vil arbeide for å redusere eiendomsskatten og i sterkere grad synliggjøre hva skatten er med på å finansiere.

(Les programmet vårt)

I hele siste kommunestyreperiode har vi motsatt oss økninger i eiendomsskatten:

  • I 2011 hadde den borgerlige gruppen flertall i politisk samarbeide med SP, og fikk flertall for å redusere eiendomsskatt på verker og bruk fra 7‰ til 6‰, og dermed få samme skattesats for alt.
  • I budsjettbehandlingen i desember 2013 fremmet vi forslag om å holde satsen på 6‰ (uendret), men ble nedstemt av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, som hevet den til 7‰.
  • Eiendomsskatt er en usosial skatt, fordi den rammer helt uavhengig av inntektsgrunnlag og skatteevne. Selv enslige minstepensjonister må betale eiendomsskatt om de eier egen bolig. I mars 2014 behandlet formannskapet søknader om fritak for eiendomsskatt. Søknadene kom fra folk med svært lav inntekt og få oppsparte midler. Vi foreslo å innvilge søknaden fra halvparten av søkerne, dvs. de aller dårligst stilte blant søkerne. Vårt argument fra budsjettbehandlingen om at eiendomsskatt er en usosial skatt som rammer skjevt, ble grundig illustrert ved disse søknadene om fritak. Men selv ikke da tok venstresiden dette til følge. Forslaget fikk ikke flertall, fordi Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stemte i mot og avslo dermed hver eneste søknad.
  • I et senere møte fremmet vi som en egen sak et forslag om å innføre en nedre grense for inntekt hvor man under denne grensen uten skjønnsvurdering får innvilget fritak fra eiendomsskatt. Dette prinsippet fikk enstemmig flertall. Jeg antar at argumentet om at eiendomsskatten har usosiale konsekvenser omsider trengte inn hos venstresiden.
  • Til budsjettbehandlingen i fjor (2014), foreslo vi å redusere eiendomsskatten tilbake til den opprinnelige satsen på 6‰, men ble nedstemt av venstresiden.

Utfordringen med eiendomsskatt er at økt eiendomsskatt øker kommunens driftsinntekter, og da øker ofte også kostnadsnivået i samme takt. Man bruker de pengene man får. Skal vi klare å redusere eiendomsskatten, eller omdisponere den til f.eks. tiltak knyttet nærmere opp til nytteverdi for eiendommene som skatten kommer fra, er vi nødt til å se på driftskostnadene først. Det er grenser for hvor langt opp man kan skru eiendomsskatt. Satsen på 7‰ er allerede på maks, og det eneste man har igjen er evt. å øke takstgrunnlaget for de skattlagte eiendommene. Det er altså ikke så mye reserver igjen på inntektssiden. Det blir derfor uansett viktig å se på kostnadssiden i kommunens driftsbudsjett.

Anders Nyhuus
Gruppeleder